Hvordan fungerer kunstig intelligens?

KI-systemer behandler informasjon ved hjelp av algoritmer og modeller. Noen følger forhåndsdefinerte regler, mens andre bruker maskinlæring til å finne mønstre i data. Modellene kan deretter brukes til å klassifisere informasjon, lage prediksjoner, produsere innhold eller støtte beslutninger. Hvordan systemet fungerer, avhenger av teknologien og oppgaven det er utviklet for.

Hva er forskjellen mellom kunstig intelligens og maskinlæring?

Kunstig intelligens er et overordnet fagområde som omfatter teknologier som utfører oppgaver forbundet med menneskelig intelligens. Maskinlæring er en del av KI der modeller utvikles ved å lære mønstre fra data. Ikke all KI er basert på maskinlæring. Regelbaserte ekspertsystemer er et eksempel på en annen tilnærming.

Hvilke typer kunstig intelligens finnes?

KI kan beskrives gjennom flere metoder og bruksområder. Eksempler er regelbaserte ekspertsystemer, maskinlæring, nevrale nettverk, dyp læring og generativ KI. Naturlig språkprosessering handler om behandling av menneskelig språk, mens autonome KI-systemer kan utføre oppgaver med ulik grad av selvstendighet. Disse betegnelsene overlapper og utgjør ikke én fast kategoriinndeling.

Hva er generativ kunstig intelligens?

Generativ KI er en form for kunstig intelligens som kan produsere nytt innhold, for eksempel tekst, bilder, lyd eller video. Teknologien bruker modeller som har lært mønstre fra store datamengder. Store språkmodeller (LLM) er et eksempel på teknologi som brukes til å generere og bearbeide tekst. Generativ KI kan være nyttig, men kan også produsere feilaktig eller misvisende informasjon.

Kan kunstig intelligens tenke som mennesker?

Dagens KI-systemer kan utføre oppgaver som krever avansert analyse, mønstergjenkjenning og problemløsning. Det betyr ikke at de tenker eller forstår verden på samme måte som mennesker. Generell kunstig intelligens (KGI) er et hypotetisk konsept som beskriver systemer med langt bredere intellektuelle evner enn dagens KI-systemer.

Hvordan brukes kunstig intelligens i cybersikkerhet?

KI kan brukes til å analysere store mengder sikkerhetsdata, oppdage avvik, identifisere mistenkelige aktiviteter og prioritere sikkerhetsvarsler. Teknologien kan også støtte sikkerhetsanalytikere under undersøkelser og hendelseshåndtering. KI erstatter ikke behovet for menneskelig kompetanse, og ikke all automatisert sikkerhetsovervåkning er basert på KI.

Hvilke sikkerhetsrisikoer finnes ved bruk av KI?

Bruk av KI kan innebære risiko for datalekkasjer, feilaktige svar, manipulering av modeller og uautorisert tilgang til informasjon. KI-systemer kan også påvirkes av svake tilgangskontroller, usikre integrasjoner eller angrep som prompt injection. Virksomheter bør derfor vurdere hvilke data systemene behandler, hvem som har tilgang, og hvordan resultatene kontrolleres.

Hvilke lover og regler gjelder for kunstig intelligens i Norge?

Bruk av KI kan omfattes av eksisterende lover og regler, blant annet GDPR når personopplysninger behandles. NIS2 stiller krav til cybersikkerhet for virksomheter som omfattes av direktivet. EUs AI Act stiller særskilte krav til KI-systemer, men er ikke automatisk gjeldende som norsk lov. Norge arbeider med å gjennomføre KI-forordningen i nasjonalt regelverk. Norske virksomheter kan likevel omfattes av EU-reglene gjennom aktivitet i EU.

Hvordan kan Sicra hjelpe?

Sicra bistår virksomheter med sikkerhetsrådgivning, risikovurderinger, sikkerhetsstrategi og sikkerhetsovervåkning. Dette kan støtte arbeidet med å identifisere risiko ved bruk av KI, beskytte informasjon og etablere relevante sikkerhetstiltak. Gjennom samarbeid med teknologipartnere kan Sicra også bidra til sikkerhetsløsninger som benytter KI til trusseldeteksjon og hendelseshåndtering.

Kunstig intelligens (KI)

Hva er kunstig intelligens (KI)?

Kunstig intelligens (KI) er en samlebetegnelse for teknologi som gjør datamaskiner og andre digitale systemer i stand til å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Det kan for eksempel være å analysere informasjon, gjenkjenne mønstre, forstå språk, produsere innhold eller gi anbefalinger.

KI-systemer kan bruke forskjellige metoder. Regelbaserte ekspertsystemer følger forhåndsdefinerte regler, mens maskinlæring gjør det mulig å utvikle modeller som lærer mønstre fra data. Nevrale nettverk og dyp læring er teknikker innen maskinlæring.

Naturlig språkprosessering (NLP) handler om å behandle og analysere menneskelig språk, mens generativ KI kan produsere tekst, bilder, lyd og annet innhold. Autonome KI-systemer kan i varierende grad planlegge og utføre oppgaver uten kontinuerlig menneskelig styring. Disse begrepene beskriver ulike metoder, bruksområder og egenskaper, og er derfor ikke gjensidig utelukkende kategorier.

Generell kunstig intelligens (KGI), også kalt AGI på engelsk, beskriver en hypotetisk form for KI som kan utføre et bredt spekter av intellektuelle oppgaver på nivå med mennesker. Dette skiller seg fra dagens KI-systemer, som har mer avgrensede egenskaper og begrensninger.

KI brukes blant annet innen kundeservice, analyse, transport og cybersikkerhet. I sikkerhetsarbeid kan KI bidra til å oppdage mistenkelige mønstre, prioritere varsler og støtte håndteringen av cyberangrep. Et system som automatisk blokkerer et phishing-angrep, bruker imidlertid ikke nødvendigvis KI. Automatiseringen kan også være basert på forhåndsdefinerte regler.

Kunstig intelligens og etterlevelse av lovverk

Bruk av kunstig intelligens kan omfattes av flere regelverk. GDPR gjelder når KI-systemer behandler personopplysninger, mens NIS2 stiller krav til cybersikkerhet og risikostyring for virksomheter som omfattes av direktivet.

EUs KI-forordning (AI Act) stiller egne krav til utvikling og bruk av KI-systemer. Kravene varierer blant annet etter systemets bruksområde, risiko og virksomhetens rolle. I Norge pågår arbeidet med å gjennomføre KI-forordningen i nasjonalt regelverk.

Virksomheter bør derfor vurdere både sikkerhet, personvern, ansvar og hvilke regulatoriske krav som gjelder før de tar KI i bruk.

Sicra og kunstig intelligens (KI)

Flere av Sicras teknologipartnere bruker KI i sine sikkerhetsløsninger:

Arctic Wolf bruker KI i Aurora-plattformen til blant annet å prioritere sikkerhetsvarsler, analysere trusler og støtte hendelseshåndtering.
Microsoft tilbyr Microsoft Security Copilot, som kan støtte sikkerhetsanalytikere med undersøkelse av hendelser, analyse og anbefalte tiltak gjennom blant annet Microsoft Defender og Microsoft Sentinel.
Palo Alto Networks bruker KI i sikkerhetsløsninger som Cortex XDR for å oppdage og prioritere cybertrusler.
River Security bruker KI som støtte i utvalgte sikkerhetsoppgaver, blant annet penetrasjonstesting og analyse.
F5 bruker KI gjennom blant annet F5 AI Data Fabric til å identifisere applikasjoner og vurdere sikkerhetsrisiko. Tilgjengeligheten av funksjonene avhenger av løsningen.

Sicra bistår virksomheter med sikkerhetsrådgivning, risikovurderinger, sikkerhetsstrategi og sikkerhetsovervåkning. Dette kan bidra til å identifisere og håndtere sikkerhetsrisiko ved bruk av KI og styrke virksomhetens arbeid med relevante regulatoriske krav.

Tjenester

Sicra SOC - Security Operation Center

CISO-for-hire

Modenhetsanalyser

NIS og ISO27001

Relaterte ord: Alpha AI, Prompt injection, Agentisk AI, Aurora-plattformen, AISI (AI Security Institute), AI Act, CISO-for-hire, Cybersikkerhet, Compliance, DevOps, GPAI (General-purpose AI), Hash, Active Focus, F5 AI Data Fabric, Cortex AI, Copilot 365, LLM (Large Language Model), SOC, SSO, Phishing, River Security, F5, Microsoft, Palo Alto Networks, Arctic Wolf, Digital twin-sikkerhet, OT-sikkerhet, Azure, Maskinlæring (KI), Ekspertsystemer (KI), Nevrale nettverk og dyplæring (KI), Kunstig generell intelligens (KGI), Brannmur, NIS2, GDPR, DORA, NSM, ISO 27001.

Trenger du bistand?

Vi tar gjerne en uforpliktende prat.

Kontakt oss